Potensiell energi (stillingsenergi)
Den energien som er lagret ved å arbeide mot en kraft som f.eks. tyngdekraften (gravitisjonell potensiell energi), en fjær i et urverk (elastisk potensiell energi) eller elektromagnetisk felt (elektrostatisk potensiell energi). Disse formene for potensiell energi er også kjent som stillingsenergi.
Kitetisk energi
Kinetisk energi er i fysikken energi knyttet til et objekts bevegelse, derav ofte kalt bevegelsesenergi. Formelt defineres det som arbeidet nødvendig for å akselerere et legeme fra ro til sin nåværende hastighet. Når objektet har fått denne energien, vil energien opprettholdes med mindre objektet endrer fart. Negativt arbeid er nødvendig for å få et objekt i stillstand. Kinetisk energi er en type mekanisk energi.
Indre kinetisk energi
Kjemisk bundet energi
Transport former
Elektrisk energi (strøm)
Eksempel: Elektronvibrasjon, elektrisk spenning, lyn
Elektrisk strøm er per definisjon transport av elektrisk ladning. Ladningen bæres enten av elektroner (i faste stoffer) eller av ioner (i vannbaserte løsninger, elektrolytter).
Elektrisk strøm måles i ampère, A, og betegnes med I.
Kjernefysisk energi (atomkraft)
Eksempel: Kjernereaktorer, atombomber, radon fra kjellere, radioaktive isotoper
Kjernekraft (også kalt kjerneenergi eller atomkraft) er en teknologi hvor man utvinner brukbar energi ved spalting av atomkjerner, kalt kjernefysisk fisjon. Prosessen foregår i en kontrollert kjedereaksjon i en kjernereaktor. Energien hentes ut ved oppvarming av vann i reaktoren, som deretter konverteres til mekanisk arbeid til strømproduksjon eller fremdrift i turbiner. Det varme vannet kan også benyttes til oppvarming.
Kjernekraft produserte 14% av verdens forbruk av elektrisk strøm i 2007. I tillegg fins omtrent 150 skip som bruker kjernekraft til fremdrift. Dette er hovedsakelig ubåter, hangarskip og isbrytere. I tillegg er Russland i ferd med å bygge en serie flytende kraftverk for bruk i arktiske strøk.
Det forskes på å utnytte energi fra kjernefysisk fusjon og radioaktiv omdanning.
Varmeveksling
Det finnes to hovedprinsipper for hvordan strømmene er i kontakt med hverandre i en varmeveksler: medstrøm eller motstrøm. Motstrøm er generelt mer effektiv.
I norske fjernvarmeanlegg er de fleste byggene knyttet til fjernvarmenettet via en varmeveksler. I varmeveksleren overføres varme fra fjernvarmevannet til vannet som sirkulerer i byggets egen varmekrets. Varme overføres fra det varmeste vannet til det som er kaldere.
Det skjer ingen form for innblanding av fjernvarmevann i byggets oppvarmingssystem, varmen overføres gjennom veggene i rørene/platene som skiller de to vannstrømmene.
Medstrøms rørvarmeveksler.
Beregningsprogram |
Motstrøms rørvarmeveksler
Vann
Vann som energibærer:
- Store mengder
- Billig
- Ikke korrosivt
- Ikke giftig/ smakløst/ fargeløst
- pH-nøytralt (pH=7)
- Stor spesifikk varmekapasitet 4,18 kJ/(kg*K)
- Stor spesifikk fordampningsvarme 2260 kJ/kg ved atm
- Stor smeltevarme 331 kJ/kg
- Ekspanderer ved frysning. Tetthet is = 0,9 (900 kg/m3)
- Svakt polart p.g.a. hydrogenbindinger
- Kan spaltes til H2 og O2 - gass ved elektrolyse
- Leder ikke strøm (destillert/deionisert)
- Kokepunkt 100 °C
- Frysepunkt 0 °C
Reint vann inneholder:
- Slam (sand/leire)
- Humus (oppløst organisk materiale)
- Svak syre av CO2 (H2CO3), NOx (HNO3), SO2 (H2SO4), Cl2 (HCl)
- Ioner av salter Ca2+, Na+, Si2+, Mg2+, Al3+
- Oppløst CO2, O2, N2
Vanndampdiagram
????????????
Kilder:
wikepedia.org